I
den ortodokse verden har det å ha en selvstendig kirke vært
betraktet som nødvendig for å være en ordentlig nasjon. Ukraina
har flere rivaliserende kirker, men kun den som er underlagt Moskva
er anerkjent av andre ortodokse kirker. Det kan nå endre seg, men
flere peker på at det kan få alvorlige konsekvenser for hele
Østkirken.
Ukraina kjemper for sin uavhengighet på flere fronter. President
Petro Porosjenko har nå henvendt seg til den ortodokse patriarken
Bartholomeos I av Konstantinopel med et ønske om en selvstendig
ukrainsk-ortodoks kirke, løsrevet fra Den russiske-ortodokse kirke.
Patriark Bartholomeos’ avgjørelse kan få store konsekvenser for
Ukraina og hele det ortodokse kirkesamfunnet.
Russlands
annektering av Krim og innblanding i krigen i Øst-Ukraina har
tilspisset konflikten
mellom de ortodokse kirkene i Ukraina.
Meningsmålinger utført av Razumkov-senteret over
flere år viser en flukt av ortodokse troende fra Den
ukrainske-ortodokse kirke med tette bånd til Den russiske-ortodokse
kirke og Moskva-patriarkatet (UOK-MP) til Den ukrainske-ortodokse
kirke med egen patriark i Kyiv (UOK-KP).[1] Nærmere
80 lokale menigheter har skiftet side fra UOK-MP til UOK-KP de siste
årene. UOK-KP er imidlertid ikke anerkjent av noen andre
ortodokse kirker, og står således utenfor det kanoniske ortodokse
fellesskap.
Den eneste anerkjente ortodokse kirken i Ukraina er UOK-MP.
Dialog med Konstantinopel
President
Porosjenkos henvendelse til patriark Bartholomeos er del av en
flerårig dialog mellom ukrainske myndigheter og Konstantinopel.
Daværende president Viktor Jusjtsjenko tok
imot patriark Bartholomeos til
feiringen av 1020-års jubileet for kristningen av Kyiv Rus i 2008,
og fulgte
opp med et offisielt besøk til Istanbul samme
år. President Porosjenko har fulgt opp med å intensivere
forbindelsen til
patriarken i Konstantinopel, og i 2016 stemte det ukrainske
parlamentet gjennom en resolusjon om å be patriark Bartholomeos om
en tomos om autokefali,
eller erklæring om selvstendighet, for en ukrainsk ortodoks
kirke. Resolusjonen ba
patriarken om å erklære avtalen fra 1686 mellom tsaren i Moskva og
patriark Dionisius IV av Konstantinopel som overførte
metropolitanbispedømmet av Kyiv fra Konstantinopel til Moskva i
strid med kanoniske lover og dermed ugyldig (for en historisk
gjennomgang, se her).
Som følge av henvendelsen, nedsatte patriarkatet i Konstantinopel en
kommisjon for å studere spørsmålet om autokefali for en ukrainsk
ortodoks kirke.
I
forbindelse med president Porosjenkos offisielle visitt til Tyrkia i
mars i år, møtte
han igjen patriark
Bartholomeos, der spørsmålet om en selvstendig ukrainsk-ortodoks
kirke igjen ble diskutert. Et nytt møte mellom de to fant
så sted i april.
En uke senere kunngjorde president Porosjenko at han ville sende en
offisiell henvendelse til Konstantinopel, der patriarken blir bedt om
å utstede en tomos om
autokefali for den ortodokse kirke i Ukraina. Den 19. april stemte
det ukrainske parlamentet for å stille seg bak president Porosjenkos
henvendelse. Kun Opposisjonsblokken, som i hovedsak er restene av
tidligere president Janukovitsj’ Regionparti, stemte
imot resolusjonen.
Partiet har også sendt
en egen henvendelse til
patriarken, der de uttrykker at ukrainske myndigheter utilbørlig
blander seg inn i kirkens anliggender. Konstantinopel har satt i gang
en prosess med å vurdere henvendelsen.
Moskva-patriarkatet sterkt imot
Ikke uventet har UOK-MP og den russiske ortodokse kirke
reagert kraftig på president Porosjenkos siste initiativ for å få opprettet en
selvstendig ukrainsk-ortodoks kirke. Hovedinnvendingen er at myndighetene
blander seg inn i kirkens indre anliggender. Det kirkelederne i UOK-MP frykter
mest, er nok allikevel at kirken deres skal miste et stort antall medlemmer og
prestegjeld, og dermed en stor del av sin maktbase. Overgang av lokale
menigheter fra UOK-MP til en autokefal ukrainsk ortodoks kirke vil antakelig
tilta, siden UOK-MPs ‘monopol’ på en kanonisk status, og mangelen på sådan hos
de andre ortodokse kirkene i Ukraina, er en viktig grunn til at ikke flere
allerede har skiftet kirke. Samtidig kan det ukrainske parlamentet innføre nye
lover som gjør det enklere for lokale menigheter å skifte kirketilhørighet.
UOK-KP og den mindre Ukrainske autokefale ortodokse kirke
(UAOK) støtter selvfølgelig fremstøtet, siden en eventuell tomos vil bety at
kirkene blir tatt inn i det globale ortodokse fellesskapet, uansett hvordan en
autokefal kirke vil være sammensatt.
Det vanskelige valget
Patriark
Bartholomeos står nå ovenfor et svært vanskelig valg. I ytterste
konsekvens kan hans avgjørelse føre til et skisma i det globale
ortodokse felleskapet. Metropolitt i Den russiske ortodokse kirke,
Hilarion (Alfejev), og ansvarlig for eksterne kirkeforbindelser,
har nylig
advart om
at dersom patriark Bartholomeos gir autokefali til en
ukrainsk-ortodoks kirke, vil det kunne føre til en splittelse i
verdens ortodoksi på linje med det
store skisma i 1054.
Forholdet
mellom patriarkene i Moskva og Konstantinopel er allerede kjølig,
noe som ble spesielt synlig da patriark Kirill av Moskva uteble
fra det
fellesortodokse konsil på
Kreta i 2016, og patriark Bartholomeos var én av to ortodokse
kirkeledere som ikke deltok på en
markering i Moskva i
desember 2017. Dersom dette er symptomer på en stadig mer
tilspisset maktkamp mellom Moskva og Konstantinopel, der patriark
Kirill forsøker å overta plassen til patriarken i Konstantinopel
som den fremste blant likemenn av ortodokse kirkeledere, kan en
autokefal ukrainsk-ortodoks kirke med bånd til Konstantinopel være
viktig for patriark Bartholomeos for å gjenopprette noe av
maktbalansen. I så tilfelle er et skisma i den ortodokse verden ikke
utenkelig.
I
1996 oppstod en tilsvarende situasjon, da patriark
Bartholomeos gjenopprettet
en autonom estisk-ortodoks kirke,
mot Moskva-patriarkens vilje. Striden endte med tre måneders brudd i
kommunionen mellom de to patriarkatene, som ble løst ved et
kompromiss om to parallelle, kanoniske ortodokse kirker i Estland.
Ukraina er imidlertid av mye større betydning for
Moskva-patriarkatet enn Estland, og opprettelsen av en autokefal
ukrainsk-ortodoks kirke med bånd til Konstantinopel vil være et
enormt tap for patriarken i Moskva, både symbolsk og i antall
troende, menigheter og rubler.
En
indikasjon som kan tale for at patriark Bartholomeos kan gi et
positivt svar på president Porosjenkos henvendelse er deres
gjensidige omtale av Konstantinopel som Moderkirken til den
ukrainske-ortodokse kirke. I henhold til ortodokse retningslinjer er
det Moderkirken som kan initiere en prosess mot autokefali for en
underliggende kirke, men akkurat hvordan autokefali kan gis er det
ikke enighet om i den ortodokse verden (for en interessant diskusjon
om autokefali i den ortodokse kirke, se her).
Som president Porosjenko skriver i sitt brev til patriarken:
“Dette
etterlengtede dokumentet [tomos] blir ikke bare en feiring av
ortodoksien, men også en handling av dyp historisk rettferdighet,
for det er nettopp fra Konstantinopel at lyset fra den kristne tro
ble kastet over vårt velsignede land. De, Deres Allhellighet, er det eneste mennesket i verden som har en
kanonisk rett og legitim autoritet til å løse spørsmål av denne
art.”
Et nytt kirkekart i Ukraina?
President
Porosjenko har uttalt at han håper patriark Bartholomeos utsteder
en tomos om
autokefali i
forbindelse med feiringen av 1030-års jubileet for
kristningen av Kyiv Rus’ 28. juli. Dersom patriarken faktisk
gjør det, er det på ingen måte avgjort hvordan en slik kirke vil
se ut (for en analyse av interessekonfliktene i denne saken, se her).
UOK-KP og UAOK vil sannsynligvis finne sammen i en ny kanonisk kirke,
selv om tidligere forsøk på sammenslåing av de to kirkene har vært
mislykket.
En del biskoper, prester og menigheter i UOK-MP vil nok også
få den nødvendige motivasjonen til å søke til en selvstendig ukrainsk kirke.
Mye avhenger imidlertid av hvem som blir valgt som overhode for den nye kirken.
Patriark Filaret av UOK-KP har uttalt at han vil fortsette som patriark også i
en ny ukrainsk ortodoks kirke. Hans kontroversielle figur kan imidlertid være
mer splittende enn samlende.
I motsetning til tidligere forsøk på å samle kirkene i Ukraina, har president Porosjenko vært tydelig på at det ikke er snakk om å opprette en statskirke i Ukraina, og at en ny ukrainsk-ortodoks kirke vil være basert på frivillig tilslutning. Cyril Hovoryn, en svært erfaren teolog med bakgrunn fra både Den russiske-ortodokse kirke og UOK-MP, påpeker at dersom patriark Bartholomeos utsteder en Tomos, vil en del av UOK-MP forbli utenfor en ny ukrainsk kirke, og Ukraina vil få en situasjon med to kanoniske ortodokse jurisdiksjoner, slik det er i Estland. Patriark Filaret av UOK-KP har uttalt at det som blir igjen av UOK-MP nødvendigvis ikke lenger kan kalle seg ‘Den ukrainske ortodokse kirke’, men et ukrainsk eksarkat av den russiske ortodokse kirke.
Ifølge
Hovoryn vil konflikten mellom ortodokse kirker i Ukraina ikke være
over med dette, først og fremst fordi Moskva-patriarkatet vil øke
presset mot UOK-MP. Det kan også bli konflikter rundt viktige
religiøse symboler, som for eksempel Petsjerksa
Lavra.
På den annen side påpeker Hovoryn at en Tomos vil
kunne normalisere den kirkepolitiske situasjonen i landet. Ukraina er
et komplekst land, også religiøst, og i Hovoryns ord vil et
pluralistisk ortodoks kirkesamfunn i Ukraina være mer levedyktig enn
i en situasjon med kun én kanonisk ortodoks kirke.
En panikhida for ‘den russiske verden’?
Putins
Russland har nok mest å tape på en autokefal ukrainsk-ortodoks
kirke. Som en konsekvens av krigen i Øst-Ukraina er kirken den
eneste institusjonen som Putin kan påvirke i Ukraina i dag.
En Tomos fra
Konstantinopel vil nødvendigvis medføre at UOK-MP mister mye av sin
maktbase, noe som igjen vil svekke Putins påvirkningskraft i Ukraina
gjennom kirken. Dette vil være nådestøtet for ideen om ‘den
russiske verden‘,
som i den russiske patriark Kirills ord betyr ‘den store russiske
sivilisasjonen som oppstod ut av døpefonten i Kiev og som spredte
seg til store deler av Eurasia’.
Fotnoter:
[1] Av
de spurte som anså seg som ortodokse svarte 35 prosent i 2010 at de
tilhørte UOK-MP, mens 19 prosent svarte det samme i 2018.
Tilsvarende svarte 22 prosent at de tilhørte UOK-KP i 2010, mens 43
prosent svarte det samme i 2018. De som svarte at de er ortodokse
uten å oppgi noen spesifikk kirke var henholdsvis 38 og 35 prosent.