Publisert i VG papir 4. juni 2017
Fra 11. juni kan en ukrainsk statsborger med et biometrisk pass krysse Schengen-grensen uten visum. Europa har endelig bevist at Ukraina ikke står alene.
Mens bunadskledde nordmenn feiret grunnlovsdagen med barnetog og is, proklamerte den ukrainske presidenten Petro Porosjenko i Strasbourg at Ukraina nå er tilbake i den europeiske familien, og samtidig tar et endelig farvel med den sovjetiske fortiden.
Bakgrunnen for denne euforiske betraktningen var avtalen om visumfrihet for ukrainere til Schengen-sonen som han nettopp hadde undertegnet. Porosjenkos ord var ingen overdrivelse. Avtalen er av enorm betydning, både symbolsk og praktisk. Symbolsk er det en etterlengtet anerkjennelse av at Ukraina er en del av Europa. Praktisk sett blir det enklere for ukrainere å ta del i det europeiske fellesskapet.
Siden krigen i Øst-Ukraina brøt ut har det vært et skifte i ukraineres reisemønster. Færre reiser til Russland og flere reiser til Europa. Ifølge den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) ble det foretatt 12,5 millioner reiser fra Ukraina til EU i 2015, to millioner flere enn året før. Samtidig fikk over tre prosent av alle som søkte om visum avslag i 2015. Disse vil nå kunne reise inn i Schengen.
Visumfritaket gjelder kun turisme inntil 90 dager, og ikke arbeid. Ukrainske arbeidsmigranter har imidlertid reist til Europa på turistvisum i over to tiår, for å jobbe uregistrert innen bygg- og anleggsbransjen, jordbruk og den privat omsorgssektoren. IOM oppgir at over 900 000 ukrainere har bo-tillatelse i EU, hovedsakelig i Polen, Italia, Tyskland og Tsjekkia. Ifølge Statistisk sentralbyrå er tallet for Norge 4900 personer. Vanskeligheter med å få visum har nok bremset noe av arbeidsmigrasjonen. En visumfri grense til EU kan derfor medføre at flere velger å prøve lykken i vest.
Migrasjonsforskere skiller ofte mellom årsaker for migrasjon i hjemlandet og landet man migrerer til, såkalte push- og pull-faktorer. Faktorer som dytter ukrainere i utlendighet er høy arbeidsledighet, gjennomsnittlig månedslønn på 2100 kroner, og ikke minst krigen i Øst-Ukraina og den politiske og økonomiske ustabiliteten den fører med seg. Ifølge en spørreundersøkelse gjennomført av IOM i 2015 hadde åtte prosent av de spurte planer om eller allerede skaffet seg jobb i utlandet.
På den annen side er pull-faktorene i Europa svekket som følge av flyktningstrømmen i 2015 og en økonomisk krise som har rammet spesielt Sør-Europa, som har vært ukrainske arbeidsmigranters foretrukne reisemål. Arbeidsmarkedet for irregulære migranter er mettet, og gjør det vanskeligere å finne arbeid.
Det mest sannsynlige scenarioet som følger av visumfriheten, er at flere ukrainere reiser til Polen og Tsjekkia for å gjøre sesongarbeid. Polske arbeidstakere inviterte 1,3 millioner ukrainere til sesongarbeid i 2016, en seksdobling fra året før. Vi vil også se en viss tilstrømning av nye arbeidsmigranter til EU-land der ukrainere allerede har etablert nettverk av familie og venner, spesielt i Sør-Europa.
Norge vil nok merke lite til visumliberaliseringen, ut over de mer bemidlede ukrainske turister som ville ha funnet veien til nord selv med et krav om visum i passet.
Arbeidsmigrasjon er en vesentlig inntektskilde for ukrainske familier. I 2016 ble 5,4 milliarder dollar sendt hjem fra utlandet, 1,8 milliarder av disse fra europeiske land. Dette utgjorde nærmere seks prosent av BNP. Det reelle beløpet som kommer familiene i Ukraina til gode er nok langt høyere enn dette. Inntekter som arbeidsmigranten eller sesongarbeideren frakter med seg til Ukraina fremkommer ikke i slike statistikker. Visumfrihet for ukrainere kan altså være av større økonomisk betydning enn all verdens lånepakker.
For reiseglade nordmenn vil visumfritaket føre med seg en betydelig enklere reisevei til spennende ukrainske reisemål. Flere flyselskaper har allerede annonsert nye flyruter til de største ukrainske byene.
