torsdag 17. januar 2019

Viktig lovendring om kirkeoverganger

Både russiske og norske kommentatorer har advart mot at blod vil flyte nå som flere ortodokse menigheter i Ukraina ønsker å bytte kirketilhørighet fra Den russisk-ortodokse kirke i Ukraina (tidligere Den ukrainske ortodokse kirke - Moskva-patriarkatet, eller UOK-MP) til den nyopprettede og selvstendige Den ortodokse kirke i Ukraina.

Det har siden 2014 vært enkelte tilfeller til bråk enkelte prestegjeld der menigheten har vært splittet i synet på en overgang fra UOK-MP til den tidligere rivalkirken Den ukrainske ortodokse kirke - Kyiv-patriarkatet. Spesielt trekkes ofte kirkesplittelsen i landsbyen Ptytsja i det nordvestlige fylket Rivne frem. Den 17. januar stemte det ukrainske parlamentet gjennom en lovendring som tydeliggjør hvordan prosessen med overgang fra et kirkesamfunn til et annet skal foregå. Dette vil antakeligvis motvirke nye tilfeller av slike sammenstøt.

Lovendringen under navnet 4128-D vil endre ordlyden i Loven om trosfrihet og religiøse organisasjoner. I henhold til lovendringen går det frem at for at en menighet skal kunne skifte kirketilhørighet, må dette bestemmes gjennom en avstemming blant menighetens medlemmer, og der det er et 2/3-dels flertall for et skifte. Flertallet som er for et skifte må underskrive den endelige avgjørelsen. Endringene må også fremkomme i en endring av menighetens statutter, etter et allmøte for menighetens medlemmer.

Hva angår å avgjøre hvem som er medlemmer av menigheten, og dermed har stemmerett ved avstemmingen, er dette opp til hver enkelt menighet.

Ved skifte av kirketilhørighet, følger eierskap og bruksrett over kirke og annen kirkeeiendom menigheten.

Dersom en del av menigheten ikke ønsker å skifte kirketilhørighet, kan det opprettes en ny menighet. Denne vil ha rett til å utarbeide en avtale om tilgang til og bruk av kirkebygget.

mandag 7. januar 2019

Kirkesituasjonen i Ukraina

Det er knyttet mye spenning til hva som nå skjer med tanke på de ortodokse troende i Ukraina. Den ortodokse kirken med bånd til patriarken i Moskva (tidligere den ukrainske ortodokse kirke - Moskva-patriarkatet UOK-MP) har mistet både tilhengere og kirkebygg etter 2014, og dette vil antageligvis skje i stadig større grad i månedene fremover.

For et interaktivt kart med oversikt over hvilke menigheter som så langt har skiftet fra UOK-MP til den nye Den ortodokse kirke i Ukraina, se her.

For engelskspråklige nettkilder fra Ukraina anbefaler jeg RISU.


lørdag 5. januar 2019

Anspent julefeiring i Østkirken i år

Denne teksten ble publisert på religioner.no

Når den ortodokse julen ringes inn i morgen kveld, har Ukraina fått sin etterlengtede nasjonalkirke. Reaksjonen i Moskva er preget av alt annet enn nestekjærlighet og julens glade budskap.


Ukraina er et komplisert land. Ikke engang tiden passer inn i én kalender der i østerled. Vil man ha oversikt over både jordiske sysler og himmelske sykluser i Ukraina, trenger man to kalendre; henholdsvis den nyere gregorianske og den eldre julianske. Av den grunn feires Jesu fødsel 6. januar, da ukrainere samles rundt festbordet dekket med 12 tradisjonelle matretter.

I det herrens år 2019 vil nok mange ukrainere heve glasset en ekstra gang denne julekvelden, for å feire den nye ortodokse nasjonalkirken som får sin selvstendighet akkurat denne dagen. I morgen overleverer nemlig patriark Bartholomeus i det historiske Konstantinopel (Istanbul) brevet der det går frem at han anerkjenner en ny ortodoks kirke i Ukraina. Uavhengig av den ortodokse kirke i Russland. Mange vil hevde at dette er det viktigste som har skjedd for den endelige løsrivelsen av landet fra sin sovjetiske fortid siden uavhengighetserklæring i 1991.

Veien til en egen nasjonalkirke har vært lang og brolagt med maktkamp mellom skjeggete menn. To av tre ortodokse kirker i Ukraina ble 15. desember enige om å opprette en ny nasjonalkirke. Ledelsen i den tredje kirken, som har tette bånd til den ortodokse kirke i Russland og inntil nå har vært den eneste anerkjente ortodokse kirken i Ukraina, nekter imidlertid å inngå i den nye kirken.

I en situasjon der Russland fører en dårlig skjult krig mot Ukraina, er ikke engang Guds disipler hellige. Patriarken i den russisk-ortodokse kirken har truet patriarken i Konstantinopel med at han vil få sin dom på vredens dag, dersom han ikke lar Moskva få beholde sin kontroll over ukrainske sjeler.

Selvsagt er dette kirkepolitikk, men det er også et spørsmål om å normalisere en situasjon der halve kirkeriket i Ukraina har stått utenfor det ortodokse verdensfellesskapet. Det ortodokse Ukraina går nå fra å være unntaket til å bli regelen, i en kirkeorden hovedsakelig organisert i nasjonalkirker.

Mens kirkelederne i den Moskva-tro kirken tviholder på sine bånd til Russland, stemmer ukrainske troende nå med føttene. Allerede har et tredvetalls menigheter skiftet tilhørighet fra den Moskva-tro kirken til den nye nasjonalkirken. Denne innskrumpingen av Russlands innflytelse over det ortodokse Ukraina vil tilta i månedene som kommer, godt hjulpet av ukrainske politikere som ved lov nå krever at kirken med bånd til Russland endrer navn til Den russisk-ortodokse kirke i Ukraina.

Den ortodokse kirke i Russland gjør selvsagt alt for å unngå å miste sin innflytelse over Ukraina. Dersom det å lyse patriarken i Konstantinopel i bann ikke skulle hjelpe, advarer russiske biskoper til stadighet om at blod vil flyte i kampen om kirkebygg i Ukraina. Muligheten for voldelig uenighet mellom troende er selvsagt til stede, særlig i landsbyer der menigheten er delt i synet på en overgang til den nye nasjonalkirken, og det kun er ett kirkebygg tilgjengelig. Fra 2014 til i dag har over 80 menigheter forlatt den Moskva-tro kirken til fordel for en av de inntil i dag ikke anerkjente ortodokse kirkene. Av disse har det vært uenighet og håndgemeng i en liten håndfull. Overgangene siden den nye nasjonalkirken ble opprettet 15. desember har foregått uten større problemer.

Nå er det også en lovendring på vei, som tydeliggjør prosedyrene for hvordan menigheter kan bytte kirketilhørighet. Siden det er menighetene selv som har eiendomsretten til kirken de ber i, vil overgangen til den nye kirken derfor stort sett skje uten de store konfliktene.

For Putin og hans allierte i Den russisk-ortodokse kirke bringer julen 2019 trolig alt annet enn fred i sinnet.