Publisert i Dagens Næringsliv 22. juli 2015
Artikkelen åpnes i et nytt vindu
fredag 24. juli 2015
onsdag 22. juli 2015
tirsdag 31. mars 2015
Dobbeltmoral på NyeMeninger
Publisert 16.02.2015 - Dagsavisen NyeMeninger
På NyeMeninger skjermes debattanter som sprer usannheter. Min siste stein i dette forum er herved rullet.
Det tredje Bud: ”God debattskikk: Unngå personkarakteristikker, trakassering og sjikane. Sjekk så langt du kan at de fakta du presenterer er korrekte. Link gjerne til kilder. Bevisst spredning av usannheter tolereres ikke.”
Slik står det skrevet. I NyeMeningers retningslinjer.
Jeg har mottatt en epost fra moderator av dette forum. Jeg er advart, står det. Jeg har brutt det tredje Bud. Én overtredelse til av debattforumets retningslinjer, og jeg må stå utenfor i kulden, kikke inn gjennom dobbeltisolerte vinduer, på avstand observere de endeløse debatter mellom Sisyfos steinrullere, uten selv å kunne rulle.
Opphavet til denne misæren, til dette ubehagelige ærend fra ordkløyveriets sendebud og vokter, var et antall kommentarer jeg har skrevet, der jeg altså, etter sigende, skal ha brutt med det tredje Bud. Personkarakterstikker var dommen.
Muligens har jeg vært for krass. Jeg gikk etter ballen, men nevnte både motspillers alder og tilbøyelighet til skitne triks. Når motspiller løper hodeløst med ballen trygt i armkroken, uten å ville spille ball, ender det fort i en knehøne.
”Den mer reaksjonære stemningen i Vest-Ukraina [...] har fått polakkene til å organisere et hjelpeprogram for å få ut mennesker med polsk bakgrunn. De er redde.”
Slik står det skrevet. I Jahn Ottos evangelium, 19:1.
Saken gjelder 178 etniske polakker som ble evakuert fra krigssonen i Øst-Ukraina, hvis liv stod i fare som følge av konflikten. For Johansen er deres liv i fare, ikke på grunn av bomber og granater i Øst-Ukraina, men på grunn av en reaksjonær, farlig stemning i Vest-Ukraina.
For å påpeke at Johansen ikke sjekker at de fakta han presenterer er korrekte, så langt han kan, får jeg gult kort. Det tok meg 15 tegn i Googles søkefelt å sjekke at de fakta han presenterer ikke er korrekte. For dette får jeg altså gult kort. Johansen gir jeg flere muligheter til å linke til kilder, til å legge seg flat, til å beklage. Det kreves ryggrad til å legge seg flat. Johansen har ikke linket, ikke lagt seg flat, ikke beklaget. Han har hatt mulighet, men har bevisst ikke imøtegått anklagen om at han har spredt usannheter. Slikt tolereres ikke. Slik står det i det minste skrevet. I retningslinjene.
For å påpeke spredningen av usannheter fikk jeg gult kort. Johansens innlegg, med dets spredning av usannheter, står fortsatt på trykk. ‘Toleranse’ er tydeligvis et relativt begrep for moderator av disse debattsider.
Dette er imidlertid ikke moderering av debatt. Dette er å applaudere spredning av usannheter. I strid med egne retningslinjer. Et spill med personavhengige regler er ikke et spill for meg. Jeg gir meg selv herved rødt kort. Min siste stein i dette forum er rullet.
http://nyemeninger.no/alle_meninger/cat1004/subcat1005/thread309234/
På NyeMeninger skjermes debattanter som sprer usannheter. Min siste stein i dette forum er herved rullet.
Det tredje Bud: ”God debattskikk: Unngå personkarakteristikker, trakassering og sjikane. Sjekk så langt du kan at de fakta du presenterer er korrekte. Link gjerne til kilder. Bevisst spredning av usannheter tolereres ikke.”
Slik står det skrevet. I NyeMeningers retningslinjer.
Jeg har mottatt en epost fra moderator av dette forum. Jeg er advart, står det. Jeg har brutt det tredje Bud. Én overtredelse til av debattforumets retningslinjer, og jeg må stå utenfor i kulden, kikke inn gjennom dobbeltisolerte vinduer, på avstand observere de endeløse debatter mellom Sisyfos steinrullere, uten selv å kunne rulle.
Opphavet til denne misæren, til dette ubehagelige ærend fra ordkløyveriets sendebud og vokter, var et antall kommentarer jeg har skrevet, der jeg altså, etter sigende, skal ha brutt med det tredje Bud. Personkarakterstikker var dommen.
Muligens har jeg vært for krass. Jeg gikk etter ballen, men nevnte både motspillers alder og tilbøyelighet til skitne triks. Når motspiller løper hodeløst med ballen trygt i armkroken, uten å ville spille ball, ender det fort i en knehøne.
”Den mer reaksjonære stemningen i Vest-Ukraina [...] har fått polakkene til å organisere et hjelpeprogram for å få ut mennesker med polsk bakgrunn. De er redde.”
Slik står det skrevet. I Jahn Ottos evangelium, 19:1.
Saken gjelder 178 etniske polakker som ble evakuert fra krigssonen i Øst-Ukraina, hvis liv stod i fare som følge av konflikten. For Johansen er deres liv i fare, ikke på grunn av bomber og granater i Øst-Ukraina, men på grunn av en reaksjonær, farlig stemning i Vest-Ukraina.
For å påpeke at Johansen ikke sjekker at de fakta han presenterer er korrekte, så langt han kan, får jeg gult kort. Det tok meg 15 tegn i Googles søkefelt å sjekke at de fakta han presenterer ikke er korrekte. For dette får jeg altså gult kort. Johansen gir jeg flere muligheter til å linke til kilder, til å legge seg flat, til å beklage. Det kreves ryggrad til å legge seg flat. Johansen har ikke linket, ikke lagt seg flat, ikke beklaget. Han har hatt mulighet, men har bevisst ikke imøtegått anklagen om at han har spredt usannheter. Slikt tolereres ikke. Slik står det i det minste skrevet. I retningslinjene.
For å påpeke spredningen av usannheter fikk jeg gult kort. Johansens innlegg, med dets spredning av usannheter, står fortsatt på trykk. ‘Toleranse’ er tydeligvis et relativt begrep for moderator av disse debattsider.
Dette er imidlertid ikke moderering av debatt. Dette er å applaudere spredning av usannheter. I strid med egne retningslinjer. Et spill med personavhengige regler er ikke et spill for meg. Jeg gir meg selv herved rødt kort. Min siste stein i dette forum er rullet.
http://nyemeninger.no/alle_meninger/cat1004/subcat1005/thread309234/
Brysomme nyanser
Publisert 25.03.2015 - VG Meninger
Norske kommentatorer skriker etter et mer nyansert bilde i Ukraina-konflikten, mens de selv bruker slegge for å tegne inn konfliktlinjene på Ukraina-kartet.
«Problemet til hele elendigheta er at dagens Ukraina består av flere folk – først og fremst ukrainere og russere. Og dagens konflikt består i at de to folkene drar hver sin vei», skriver SV-veteran Stein Ørnhøi. «Det må finnes en ordning som både de ukrainsktalende og de russisktalende kan leve med. Alt annet betyr at krisen vil fortsette», påstår NRK-veteran Jahn Otto Johansen.
«Det handler om at man ikke helt skjønner hva Ukraina er, og at det ligger en potensiell splittelse der som har vært der hele tiden. Den russiskspråklige befolkningen må også tas hensyn til for at et samlet Ukraina skal kunne bestå», hevder Julie Wilhelmsen fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
Tvers gjennom familier
Lytter vi til norske kommentatorer som plutselig har blitt Ukraina-eksperter, fremstår krisen i Ukraina som enkel og oversiktlig, med like klare og entydige konfliktlinjer som det statsviteren Samuel Huntington («The Clash of civilizations») risset inn på Ukraina-kartet på 1990-tallet. Det er vest mot øst. Ukrainsk-språklige mot russisk-språklige. Ukrainere mot russere. Vesten mot Russland. Paradoksalt nok etterlyser de samme kommentatorene nyanser i Ukraina-konflikten. Nyanser som ikke har plass i deres egne overforenklede analyser.
Nyanser, fleksibilitet og kompleksitet er nettopp det som definerer Ukraina, et land som vanskelig lar seg kategorisere entydig i språklige, etniske eller regionale motsetninger. Ta for eksempel historien til 13-årige Sofia fra den øst-ukrainske byen Kramatorsk. Sofia deltar i en stilkonkurranse som vi i Maidan Norway arrangerer for ukrainske barn og unge. Prosjektet er støttet økonomisk av den norske ambassaden i Kiev, og en foreløpig gjennomgang viser at nærmere 2000 barn og unge fra hele Ukraina har sendt inn tekster, dikt og tegninger.
Sofia beskriver hvordan vesentlige skillelinjer i oppfattelsen av Maidan-opprøret og krigen i Øst-Ukraina skjærer rett gjennom hennes egen familie. Faren deltok i pro-ukrainske demonstrasjoner, mens bestemoren mente tidligere president Janukovytsj burde spre demonstrantene med makt, noe han til de grader også gjorde.
Da separatister og den ukrainske hæren kjempet i gatene i hjembyen deres, var bestemoren overbevist om at ukrainske soldater hadde ordre om å drepe dem alle. Selv beskriver Sofia de ukrainske soldatene som helter og beskyttere av fedrelandet. Ikke bare bestemoren, men også Sofias tante, onkel og fetter befinner seg ifølge Sofia på «den andre siden av barrikadene». Konfliktlinjene i Ukraina krysser altså like gjerne blodsbånd, som språklige preferanser og etnisk tilhørighet.
Språklig fleksibilitet
Kramatorsk, Sofias hjemby, var kontrollert av separatister i nesten fire måneder våren 2014, men har siden juli i fjor vært under ukrainsk kontroll. Den 10. februar i år opplevde byen et rakettangrep fra separatistkontrollerte områder, da 15 personer ble drept og 63 skadet, deriblant fem barn. Byen med 160 000 innbyggere består av 70 prosent etniske ukrainere og 27 prosent etniske russere, mens 31 og 68 prosent har henholdsvis ukrainsk og russisk som morsmål. Det er i det minste det befolkningen oppga i folketellingen i 2001.
Sofia skrev sin tekst på ukrainsk. Det behøver imidlertid ikke å bety at hun definerer seg som ukrainskspråklig. Cathy Wanner, antropolog fra Penn State University, og en av de mest erfarne Ukraina-forskere, påpeker nettopp at språksituasjonen i Ukraina karakteriseres av språklig fleksibilitet, noe som vanskeliggjør enkle kategoriseringer i ukrainsk- eller russiskspråklige. Sofia kan like gjerne anse seg for å være tospråklig.
Da jeg studerte ukrainsk i Vest-Ukraina for 15 år siden fikk jeg et godt innblikk i det som Wanner viser til. Folk skifter bekymringsløst mellom ukrainsk og russisk, både i personlige samtaler og i tv-programmer. Unntaket var da jeg forsøkte å bestille mat på ukrainsk i Odesa, og kelneren spurte høflig om jeg kanskje heller ville snakke engelsk. Muligens var mine ukrainsk-kunnskaper like omtrentlige som hans.
Sofias vitnesbyrd, så vel som tilgjengelig statistikk og forskning, gir et bilde av en kompleks ukrainsk virkelighet, der skillelinjene snirkler seg rundt og på tvers av familier, generasjoner, språk og etniske grupper. Slike nyanser blir imidlertid brysomme for enkelte norske kommentatorer som ser splittelse og klare kategoriske motsetninger i Ukraina-konflikten, «som har vært der hele tiden».
Sammenblanding som forvirrer
NUPI søker nå om prosjektstøtte fra UD for å skape dialog på tvers av etniske, regionale og språklige skillelinjer i Ukraina. Prosjektleder Julie Wilhelmsen trenger ifølge søknaden åtte millioner kroner for å hjelpe Ukraina til en lykkelig fremtid med språklig og etnisk harmoni. Argumentet er at konflikten har ført til ensidige fiendebilder mellom Vest- og Øst-Ukraina.
Søknaden vitner imidlertid om en sammenblanding av språk, etnisitet, regional tilhørighet og geopolitiske preferanser som forvirrer mer enn forklarer det som nå skjer i Ukraina. Så mens Wilhelmsen er opptatt med å blande sementen til muren hun selv ønsker å rive med prosjektmidler fra UD, sitter kanskje Sofia og bestemoren ved kjøkkenbordet og diskuterer stilen som Sofia har skrevet. Hvorvidt diskusjonen foregår på ukrainsk eller russisk er imidlertid vanskelig å forutsi.
Sofias stil har vi i Maidan Norway oversatt helt gratis, og kan leses på våre hjemmesider.
http://www.vg.no/nyheter/meninger/ukraina/kronikk-brysomme-nyanser/a/23423083/
Norske kommentatorer skriker etter et mer nyansert bilde i Ukraina-konflikten, mens de selv bruker slegge for å tegne inn konfliktlinjene på Ukraina-kartet.
«Problemet til hele elendigheta er at dagens Ukraina består av flere folk – først og fremst ukrainere og russere. Og dagens konflikt består i at de to folkene drar hver sin vei», skriver SV-veteran Stein Ørnhøi. «Det må finnes en ordning som både de ukrainsktalende og de russisktalende kan leve med. Alt annet betyr at krisen vil fortsette», påstår NRK-veteran Jahn Otto Johansen.
«Det handler om at man ikke helt skjønner hva Ukraina er, og at det ligger en potensiell splittelse der som har vært der hele tiden. Den russiskspråklige befolkningen må også tas hensyn til for at et samlet Ukraina skal kunne bestå», hevder Julie Wilhelmsen fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
Tvers gjennom familier
Lytter vi til norske kommentatorer som plutselig har blitt Ukraina-eksperter, fremstår krisen i Ukraina som enkel og oversiktlig, med like klare og entydige konfliktlinjer som det statsviteren Samuel Huntington («The Clash of civilizations») risset inn på Ukraina-kartet på 1990-tallet. Det er vest mot øst. Ukrainsk-språklige mot russisk-språklige. Ukrainere mot russere. Vesten mot Russland. Paradoksalt nok etterlyser de samme kommentatorene nyanser i Ukraina-konflikten. Nyanser som ikke har plass i deres egne overforenklede analyser.
Nyanser, fleksibilitet og kompleksitet er nettopp det som definerer Ukraina, et land som vanskelig lar seg kategorisere entydig i språklige, etniske eller regionale motsetninger. Ta for eksempel historien til 13-årige Sofia fra den øst-ukrainske byen Kramatorsk. Sofia deltar i en stilkonkurranse som vi i Maidan Norway arrangerer for ukrainske barn og unge. Prosjektet er støttet økonomisk av den norske ambassaden i Kiev, og en foreløpig gjennomgang viser at nærmere 2000 barn og unge fra hele Ukraina har sendt inn tekster, dikt og tegninger.
Sofia beskriver hvordan vesentlige skillelinjer i oppfattelsen av Maidan-opprøret og krigen i Øst-Ukraina skjærer rett gjennom hennes egen familie. Faren deltok i pro-ukrainske demonstrasjoner, mens bestemoren mente tidligere president Janukovytsj burde spre demonstrantene med makt, noe han til de grader også gjorde.
Da separatister og den ukrainske hæren kjempet i gatene i hjembyen deres, var bestemoren overbevist om at ukrainske soldater hadde ordre om å drepe dem alle. Selv beskriver Sofia de ukrainske soldatene som helter og beskyttere av fedrelandet. Ikke bare bestemoren, men også Sofias tante, onkel og fetter befinner seg ifølge Sofia på «den andre siden av barrikadene». Konfliktlinjene i Ukraina krysser altså like gjerne blodsbånd, som språklige preferanser og etnisk tilhørighet.
Språklig fleksibilitet
Kramatorsk, Sofias hjemby, var kontrollert av separatister i nesten fire måneder våren 2014, men har siden juli i fjor vært under ukrainsk kontroll. Den 10. februar i år opplevde byen et rakettangrep fra separatistkontrollerte områder, da 15 personer ble drept og 63 skadet, deriblant fem barn. Byen med 160 000 innbyggere består av 70 prosent etniske ukrainere og 27 prosent etniske russere, mens 31 og 68 prosent har henholdsvis ukrainsk og russisk som morsmål. Det er i det minste det befolkningen oppga i folketellingen i 2001.
Sofia skrev sin tekst på ukrainsk. Det behøver imidlertid ikke å bety at hun definerer seg som ukrainskspråklig. Cathy Wanner, antropolog fra Penn State University, og en av de mest erfarne Ukraina-forskere, påpeker nettopp at språksituasjonen i Ukraina karakteriseres av språklig fleksibilitet, noe som vanskeliggjør enkle kategoriseringer i ukrainsk- eller russiskspråklige. Sofia kan like gjerne anse seg for å være tospråklig.
Da jeg studerte ukrainsk i Vest-Ukraina for 15 år siden fikk jeg et godt innblikk i det som Wanner viser til. Folk skifter bekymringsløst mellom ukrainsk og russisk, både i personlige samtaler og i tv-programmer. Unntaket var da jeg forsøkte å bestille mat på ukrainsk i Odesa, og kelneren spurte høflig om jeg kanskje heller ville snakke engelsk. Muligens var mine ukrainsk-kunnskaper like omtrentlige som hans.
Sofias vitnesbyrd, så vel som tilgjengelig statistikk og forskning, gir et bilde av en kompleks ukrainsk virkelighet, der skillelinjene snirkler seg rundt og på tvers av familier, generasjoner, språk og etniske grupper. Slike nyanser blir imidlertid brysomme for enkelte norske kommentatorer som ser splittelse og klare kategoriske motsetninger i Ukraina-konflikten, «som har vært der hele tiden».
Sammenblanding som forvirrer
NUPI søker nå om prosjektstøtte fra UD for å skape dialog på tvers av etniske, regionale og språklige skillelinjer i Ukraina. Prosjektleder Julie Wilhelmsen trenger ifølge søknaden åtte millioner kroner for å hjelpe Ukraina til en lykkelig fremtid med språklig og etnisk harmoni. Argumentet er at konflikten har ført til ensidige fiendebilder mellom Vest- og Øst-Ukraina.
Søknaden vitner imidlertid om en sammenblanding av språk, etnisitet, regional tilhørighet og geopolitiske preferanser som forvirrer mer enn forklarer det som nå skjer i Ukraina. Så mens Wilhelmsen er opptatt med å blande sementen til muren hun selv ønsker å rive med prosjektmidler fra UD, sitter kanskje Sofia og bestemoren ved kjøkkenbordet og diskuterer stilen som Sofia har skrevet. Hvorvidt diskusjonen foregår på ukrainsk eller russisk er imidlertid vanskelig å forutsi.
Sofias stil har vi i Maidan Norway oversatt helt gratis, og kan leses på våre hjemmesider.
http://www.vg.no/nyheter/meninger/ukraina/kronikk-brysomme-nyanser/a/23423083/
Abonner på:
Innlegg (Atom)