Det er en svært spent situasjon i Øst-Ukraina nå, med store russiske militære styrker ved grensen til Ukraina. I den forbindelse er det også økt aktivitet i norske medier, både tradisjonelle og sosiale. Personer som gjentar den russiske versjonen av årsakene til det som nå skjer, peker på Ukraina som den aggressive part. Russland har i en slik forståelse blitt provosert til å svare med troppeforflytninger vestover.
Professor ved Universitet i Sørøst-Norge, Glenn Diesen, har tidligere blitt kritisert for å videreformidle Kremls propaganda av Helsingforskomiteens Aage Borchgrevink og TV2s Øystein Bogen. Han skriver følgende på steigan.no (som er en oversettelse av en artikkel han publiserte på den russiske propaganda-kanalen RT):
"De siste ukene har Ukraina mobilisert tropper som er sendt mot Donbass. Disse troppbevegelsene har skjedd etter at Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba kunngjorde at Ukraina ville gjenerobre Donbass og Krim – inkludert Sevastopol, hovedbasen til den russiske Svartehavsflåten."
Hva gjelder ukrainske troppebevegelser, står Diesens beskrivelse i kontrast til det NRKs Morten Jentoft rapporterte fra byen Kramatorsk den 12. april. Han sa følgende: "Jeg har sett veldig lite større ukrainsk militær aktivitet her hvor jeg har beveget meg langs frontlinjen. De ukrainske styrkene som er her er rent defensive. De er i høy beredskap. Jeg så en stridsvogn i dag, men ellers så er det svært svært lite som kan bekrefte det som man fra russisk side er et mulig ukrainsk angrep inn i disse separatist-kontrollerte områdene".
Videre linker Diesen til den internasjonale trotskijistiske nettsiden World Socialist Web Site for å underbygge påstanden sin om at Ukrainas utenriksminister Kuleba kunngjorde at Ukraina vil gjenerobre Donbas og Krim. I nettartikkelen han linker til, hevdes det at Ukraina har godkjent en strategi for å "recover" og "retake" Krim. I Diesens artikkel i RT skriver han likeledes at "Ukraine would retake Donbass and Crimea". Diesens bruk av "gjenerobre" og "retake" forstår jeg på ingen annen måte enn at han mener Ukraina planlegger å gå til militært angrep på Krim og Donbas. Hadde Diesen i stedet gått til Kulebas opprinnelige twitter-melding, ville han sett at Kuleba skriver at Ukraina har "approved the Strategy for Deoccupation & Reintegration of Crimea, a historical document needed since 2014. The signal is crystal clear: we don't just call on the world to help us return Crimea, Ukraine makes own dedicated & systemic efforts under Zelenskyys leadership".
Strategien som Kuleba nevner blir brukt som et argument som stadig dukker opp hos forsvarere av russisk sabelrasling. Strategien brukes som et bevis på at det er Ukraina som er den aggressive part, som ønsker å ta tilbake Krim og de to utbryterområdene med militærmakt.
Pål Steigan skriver således følgende på steigan.no den 4. april:
"29. mars vedtok parlamentet i Kiev at Ukraina ikke behøver å oppfylle sine forpliktelser i henhold til Minsk-avtalen. Ukraina har også vedtatt en ny militærstrategi der det er offisiell politikk å gjenerobre Krim. Dette står i Dekret 117/2021."
For det første var det i henhold til kalenderen på det ukrainske parlamentets hjemmesider ingen møter i parlamentet den 29. mars, så hva Steigan mener med første påstand i sitatet er vanskelig å si. På generelt grunnlag er det gammelt nytt at den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj ikke ønsker å gjennomføre Minsk 2 uten at rekkefølgen av ulike tiltak i avtalen blir endret. Et springende punkt er at Ukraina må ha kontroll over grensen mot Russland før lokalvalg kan gjennomføres. Når man ser hvordan Russland "bistod" med å gjennomføre folkeavstemningen på Krim i 2014, så er dette både et legitimt og avgjørende krav.
For det andre er presidentdekret 117/2021 ikke en militærstrategi, slik Steigan hevder, "der det er offisiell politikk å gjenerobre Krim". Det er en strategi for de-okkupasjon og reintegrasjon av de midlertidig okkuperte områdene på Krim og byen Sevastopol, ved hjelp av en rekke ikke-militære tiltak. Begrepet "militær" forekommer i punkt 1, men er ikke spesifisert nærmere. Resten av strategien handler utelukkende om politiske, økonomiske, sosiale og diplomatiske tiltak (med unntak av punkt 90-91, som jeg omtaler nedenfor).
Både Diesen og Steigan bruker altså begrepet "gjenerobring", for å understøtte en argumentasjon om at Ukraina er den aggressive part. Strategien blir videre brukt som "bevis" for at Ukraina har planer om å gjenerobre Krim og de ukontrollerte delene av Donbas med militærmakt.
La oss derfor se nærmere på hva denne strategien fra 24. mars faktisk sier.
Strategien beskriver en rekke både overordnede og mer detaljerte tiltak og virkemidler for å lykkes med en reintegrering av de midlertidig okkuperte områdene. Strategien understreker gjennomgående at tiltakene skal være i henhold til internasjonale konvensjoner, og det legges opp til utstrakt involvering av internasjonale institusjoner for å overvåke, mekle og løse aktuelle problemstillinger. Strategien består av 97 punkter, samt en innledning med en beskrivelse av Russlands okkupasjon av Krim og deler av Donetsk og Luhansk fylker. Der vises det blant annet til at den russiske føderasjon er en av partene i Budapest-memorandumet, og således har brutt med avtalen om å sikre Ukrainas suverenitet. I innledningen nevnes videre at Russland bryter med grunnleggende menneskerettigheter gjennom politisk motiverte forfølgelser av lokalbefolkningen på Krim.
Strategiens 97 punkter kan deles inn i generelle føringer (pkt 1 til 23), som tegner opp et rammeverk for hvordan tiltakene i strategien skal "skape betingelser for de-okkupasjon og en sikker reintegrering av de midlertidig okkuperte områdene", samt tiltak relatert til
- beskyttelse av menneskerettigheter (pkt 25-31),
- juridisk beskyttelse av ukrainske statsborgere i okkuperte områder (pkt 32-39),
- økonomisk politikk (pkt 40-50),
- sosial og humanitær politikk (pkt 51-61),
- økologisk politikk (pkt 62-66),
- informasjonspolitikk (67-74),
- styrking av nasjonal stabilitet (pkt 75-80),
- internasjonalt samarbeid (81-89),
- forsvars- og sikkerhetspolitikk (pkt 90-91),
- særskilt politikk for å sikre de-okkupasjonen av okkuperte områder på Krim og byen Sevastopol (pkt 92-95),
- realiseringsmekanismer (pkt 96) og
- forventede resultater (pkt 97).
Strategien fremhever med andre ord en rekke ikke-militære tiltak som skal sikre en de-okkupasjon og reintegrering av Krim og de ukontrollerte områdene i Donbas. Hva gjelder militære virkemidler, trekkes dette frem i to punkter, og da relatert til reformer i forsvarssektoren i henhold til relevant lovverk (pkt 90) og påpekning av at Ukraina forbeholder seg retten til å anvende alle midler for beskyttelse av menneskerettigheter og sivile rettigheter og friheter, uavhengighet, statlig suverenitet og territoriell integritet, i samsvar med artikkel 51 i FN-pakten (pkt 91).
Strategien gir altså ingen føringer om "gjenerobring" av Krim med militære midler. Tvert imot understreker strategiens punkt 8 tydelig at Ukraina prioriterer politisk-diplomatiske virkemidler for å løse den militære konflikten, som ble startet av den russiske føderasjonen, for å gjenopprette fred.
I motsetning til skremselspropagandaen fra Russland, videreformidlet av Pål Steigan, Glenn Diesen og andre i norske kommentarfelt, om at Ukraina forbereder en offensiv mot de okkuperte områdene, så er det ingenting som tyder på at Ukraina har planer om noe militært eventyr for å "gjenerobre" egne territorier. President Zelenskyjs pressetalskvinne, Julia Mendel, uttalte 12. april at Ukraina vil oppnå fred kun gjennom forhandlinger. Det samme sa Ukrainas forsvarssjef Ruslan Khomtsjak noen dager tidligere.
