tirsdag 7. oktober 2014

Er Putin Ukrainas reddende engel?

Publisert på VG web 08. april 2014

Referert til i Jyllands-posten




Da grønnkledde, uidentifiserte og tungt bevæpnede engler dalte ned på Krim, skapte Vladimir Putin samtidig et nytt ukrainsk fellesskap.


«Situasjonen i Ukraina kan bedre seg på to måter. Enten begynner hver og en av oss, fast og uselvisk å arbeide i fellesskap til det beste for fedrelandet, eller så daler engler ned fra himmelen, og ordner alt til det bedre uten vår hjelp. Ettersom jeg er en rasjonalist og ikke tror på mirakler, velger jeg å vente på englene.»


Rørende og uventet

Denne uttalelsen fant jeg i en ukrainsk avis et par måneder før presidentvalget, og den påfølgende oransjerevolusjonen i 2004. Mannen bak ordene var Dmytro Kortsjynskyj, den kontroversjelle lederen av partiet Brorskap, og kandidat i det samme presidentvalget. På det tidspunktet gjorde jeg feltarbeid i den vest-ukrainske byen Lviv, med håp om å forstå tillit og mistillit til henholdsvis venner og fremmede i det post-sovjetiske Ukraina. Hverken Dmytro Kortsjynskyj, mine forskningssubjekter eller jeg, en utenlandsk sosialantropolog med et distansert blikk, klarte å forutse miraklet som utspant seg foran øynene våre: hundretusener av ukrainere viste et rørende og helt uventet samhold og fellesskap med totalt fremmede mennesker.


For ti år siden var det Viktor Janukovytsj og tidligere president Leonid Kutsjma som mobiliserte ukrainere til gatene på grunn av omfattende valgfusk. Da revolusjonens eufori senere avtok, korrupsjonen tiltok, og oransjekameratene Viktor Jusjenko og Julia Timosjenko kranglet så fletta føk, var mistilliten til myndigheter og naboer igjen tilbake.


Nye engler fra øst

Nå er det imidlertid mye som tyder på at Kortsjynskyj etterlengtede engler har ankommet, i form av Putins grønne, tungt bevæpnede, om enn ikke så himmelfalne fotsoldater. Ingenting er mer samlende enn en ytre fiende, og Putin kan bli en ufrivillig, men vesentlig brikke i konsolideringen av den unge ukrainske staten. Selvfølgelig med forbehold om å holde separatistene i Øst- og Sør-Ukraina utenfor. De har imidlertid definert seg selv ut av det ukrainske fellesskap, og utgjør en minoritet av befolkningen i disse delene av landet. De som nå roper på Putins hjelp vil nok være de største og mest mistilpassede taperne dersom Putin velger å overhøre deres bistandsanmodning om flere tungt bevæpnede engler.


Samme dag som en person ble brutalt drept i et oppgjør mellom fotballsupportere i Sverige, gikk ultras fra Metalist Kharkiv og Shakhtar Donetsk skulder mot skulder i den øst-ukrainske byen Kharkiv og sang «Putin er en kuk. La-la-la». Bortsett fra å påpeke det åpenbare, er denne paraden et bilde på hvilken potens en felles fiende har for samhold og fellesskap.


Kirke-flørt

Mye viktigere enn kreativ allsang er imidlertid den åpenlyse flørtingen mellom de tre ortodokse kirkene i Ukraina om en mulig sammenslåing. Den største av de ortodokse kirkene i Ukraina er nært knyttet til den ortodokse kirke i Russland og patriarken i Moskva. De to andre kirkene er nasjonalkirker, men ikke anerkjent av andre østlige ortodokse kirker.


Det har i flere år vært et politisk ønske om sammenslåing og opprettelse av én ukrainsk ortodoks nasjonalkirke, men en dyp personstrid mellom ledere av de ortodokse kirkene har stått i veien. Nå er sannsynligheten for en sammenslåing større enn noen gang, og en kommisjon er nedsatt som et første steg.


For Putin og hans støttespillere i den russiske ortodokse kirke vil opprettelsen av en ukrainsk ortodoks nasjonalkirke svi langt mer enn vestlige sanksjoner. Nesten halvparten av alle prestegjeld som er knyttet til patriarken i Moskva ligger på ukrainsk territorium. Dersom en samlet ukrainsk ortodoks kirke bryter båndene til Moskva, vil den russiske ortodokse kirke miste sin ledende posisjon i den ortodokse verden, en viktig del av sin historiske identitet som knyttes til Kiev Rus og betydelige inntekter.


Ny maktbalanse

Ved å annektere Krim har Putin samtidig forskjøvet maktbalansen i Ukraina. I andre runde av presidentvalget i 2010 vant Janukovytsj knepent over Julia Timosjenko med 3,5 prosent. Dersom vi trekker Krims befolkning ut av regnskapet, ville Janukovytsj vunnet med 0,38 prosent. Tre prosent færre stemmer til det pro-russiske politiske alternativet kan være tungen på vektskålen i et land hvor det i tidligere president- og parlamentsvalg har vært en jevn fordeling mellom øst og vest.

Videre viser en meningsmåling fra midten av mars at Regionspartiet, som har størst oppslutning i Øst-Ukraina, nå går tilbake, antakeligvis som en følge av at ekspresident Janukovytsj har diskreditert sitt tidligere parti. Dersom meningsmålingen er en indikator på utfallet i presidentvalget 25. mai, kan vi for første gang få en avgjørende runde med to vestvendte presidentkandidater. Hvorvidt dette er et euforisk blaff eller starten på en lenger politisk utvikling gjenstår selvfølgelig å se når hverdagens og krisepakkenes realitet slår inn.


Isolert minoritet

Selv om det er protester mot regjeringen og for Putin i flere øst-ukrainske byer, er det ikke noen ny folkerevolusjon vi ser. Putin har til en viss grad samlet Ukraina, men samtidig skapt en pro-russisk minoritet som muligens blir enda mer fremmedgjort og isolert.


Så gjenstår det å se om Putins grønne engler på ny daler ned på ukrainsk territorium for å redde sine fremmedgjorte tilhengere.


http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-er-putin-ukrainas-reddende-engel/a/10130301/